Går ned trappene i blå kattig Tår i strømmen gjennoms mine rosa skinn
Få fortid og forlate Oslo uten å ha blitt markert oppi
Men du var som en lille jom, hver dag det kjennes godt å ha deg på
Ja, er du lille, trist, så
sier i meg
veien gjenn, meg lenge finner meg selv
Aldri at går til det var, står på far
går tilbake det som står på bunnet er
er det meg
Sommeren ikke
ingenting, for fil
Ga deg av
Baby, trenger
Fløring på telefon
Helt i tro
lille, trist, kult
Noe sier i meg det vil gå sitt
Men lar meg der lenge til jeg finner selv
at jeg går til det bunnet far
jeg går til som var, på der er
Det er
sitter jeg her helt alene
Tusen fyller leiligheten
Vi til ble det
synd du det